
Aten og Sparta: bystatene i antikkens Hellas
Atens demokrati og Spartas soldatsamfunn med bilder, kart og tidslinje: undervisning, lysbilder og spørsmål for 4.–6. trinn.
I antikkens Hellas var Aten og Sparta to store bystater, men levemåten deres var veldig ulik. Artikkelen passer for historie på 4.–6. trinn, og hvert steg kan vises for klassen som et lysbilde.
Til slutt kan eleven fortelle hva en bystat er og hva demokrati betydde i Aten. Eleven vet hvordan soldatbyen Sparta skilte seg fra Aten, og når byene kjempet sammen og når de kjempet mot hverandre.
Key concepts
- bystat
- En bystat er en selvstendig stat som består av en by og landsbygda rundt den. I det antikke Hellas ble en bystat kalt polis, og de mest kjente var Athen og Sparta. Bystater fantes også for eksempel i middelalderens Italia, og Singapore er en i dag.
- Sparta
Sparta var en bystat i det antikke Hellas på halvøya Peloponnes. Samfunnet var bygd rundt militær utdanning, og guttene begynte å trene da de var rundt sju år. Jordbruksarbeidet ble hovedsakelig gjort av heloter, som ikke var frie.- demokrati
Folkestyre. I demokratiet som oppsto i Athen på slutten av 500-tallet før Kristus, bestemte borgerne felles saker ved å stemme i folkeforsamlingen. Kvinner, slaver og innflyttere fikk likevel ikke stemme.- akropolis
Byens høyeste, befestede høyde, der de viktigste templene sto. Parthenon på Akropolis i Athen ble bygd på 400-tallet før Kristus. Akropolis står på UNESCOs verdensarvliste.- agora
Torget og møteplassen i en gresk by. Der handlet folk, diskuterte politikk og lyttet til filosofer. På agoraen i Athen samtalte Sokrates med byens innbyggere.- hoplitt
En gresk fotsoldat med bronsehjelm, stort rundt skjold og spyd. Hoplittene kjempet i en tett formasjon, falanksen, der hver manns skjold også beskyttet sidemannen. De var vanlige borgere som skaffet utstyret selv.- teater
Et gresk friluftsteater ble bygd i en skråning, med sitteplasser av stein i en halvsirkel. Skuespillerne framførte tragedier og komedier, og alle skuespillerne var menn. Teateret i Epidauros er kjent for sin gode akustikk.- metøk
En metøk var en fri utlending som bodde i det antikke Athen uten å være borger. Metøkene betalte en særskilt skatt og kunne for eksempel arbeide som handelsmenn og håndverkere, men de fikk ikke delta i folkeforsamlingen og vanligvis ikke eie jord. Også filosofen Aristoteles var metøk i Athen.
Related exercises
There is no exercise for this topic yet
Teacher or creator: make the first exercise with Puro Editor and choose Antikkens Hellas as its topic. It will appear here as soon as it is published.
1. Hva vet du om Aten og Sparta?
I hvilken by avgjorde folket saker ved å stemme?
I hvilken by ble guttene opplært til soldater?
Hvem fikk stemme i antikkens Aten?
Kjempet Aten og Sparta alltid mot hverandre?2. Mange byer, ikke én stat
I antikkens Hellas fantes det ikke én stat. Hver by med omland var sin egen bystat eller polis, med egne lover og egne soldater. Fjell og hav skilte byene fra hverandre. Aten og Sparta var de mest kjente.

Et moderne kart over Hellas. Aten lå på halvøya Attika og Sparta på Peloponnes. Fjell og hav skilte bystatene fra hverandre.. Photo: Greece relief location map, Lencer / deriva, CC BY-SA 3.0, modified: forminsket 3. Aten: folkestyre, skole og teater
Demokrati betyr folkestyre. I Aten avgjorde frie voksne menn saker i folkeforsamlingen. Kvinner, slaver og utlendinger (metøker) fikk ikke stemme. Guttene gikk på skole, og i byens teater ble det satt opp skuespill.

Et ostrakon, altså en skår av et leirkar, med navnet Themistokles risset inn (480-årene f.Kr.). Man stemte med skår om hvem som skulle forvises fra byen.. Photo: Ostracon with the name of Themistocles, Marsyas, CC BY 4.0, modified: forminsket 
På bildene på skålen lærer en gutt å spille musikk og å skrive (omkring 480 f.Kr.). Det var atenske gutter som gikk på skole, vanligvis ikke jenter.. Photo: Attic Red-figure Ceramic Kylix, by Douris, depicting School for Privileged Pupils, c. 480 BC, Gary Todd, CC0, modified: forminsket 
Ruinene av Dionysos-teateret i skråningen under Akropolis i Aten. Skuespill ble satt opp her allerede i antikken, men dagens steinseter er fra en senere tid.. Photo: Lascar Theatre of Dionysus (4517764326), Jorge Láscar, CC BY 2.0, modified: forminsket 4. Akropolis og agora
På det høye fjellet i Aten, Akropolis, lå det templer. Det største var Parthenon, som ble bygd for byens beskytter, gudinnen Athene. Ved foten av fjellet lå agoraen, torget og byens samlingssted.

Parthenon på Akropolis. Tempelet sto ferdig for over 2 400 år siden.. Photo: Parthenon east side Acropolis Athens, Greece, Jebulon, CC0, modified: forminsket 5. Sparta: soldatenes by
Sparta var soldatenes bystat. Guttene begynte opplæringen som 7-åringer, og der lærte de å kjempe og å tåle sult og kulde. Jorden ble dyrket av helotter, som ikke var frie. En spartansk hoplitt skulle kjempe side om side med de andre.

Statue av en hoplitt (omkring 480 f.Kr.), en gipsavstøpning. Originalen står i det arkeologiske museet i Sparta. Statuen kalles Leonidas, men det er ikke sikkert.. Photo: Leonidas Statue 01, Pimpinellus, CC BY-SA 4.0, modified: forminsket 6. Sammen og mot hverandre
Aten og Sparta kranglet ikke alltid. Under perserkrigene kjempet de på samme side. Senere sto de mot hverandre i Peloponneskrigen. Årstallene er de tradisjonelt brukte.

Talerplattformen på Pnyx-høyden, der Atens folkeforsamling samlet seg. Steinkonstruksjonene er fra ulike tidsperioder.. Photo: Bema, Pnyx, GeorgeKokkos, CC BY-SA 4.0, modified: forminsket 
Hefaistos-tempelet ved kanten av agoraen, fotografert fra Akropolis-fjellet. Det er et av de best bevarte antikke templene.. Photo: Temple of Hephaestos ancient Agora from Acropolis Athens, Jebulon, CC0, modified: forminsket - ca. 508 f.Kr. Kleisthenes reformerer Aten: demokratiet oppstår
- 490 f.Kr. Atenerne beseirer perserne i slaget ved Marathon
- 480 f.Kr. Mot Persia: Termopylene (Sparta), Salamis (Aten)
- ca. 447 f.Kr. Parthenon og Hefaistos-tempelet bygges
- 431 f.Kr. Peloponneskrigen begynner: Aten mot Sparta
- 404 f.Kr. Sparta vinner krigen, og Aten gir opp
7. Snakk sammen to og to
Hvorfor fantes det mange bystater i Hellas og ikke én stat?
Hvorfor kan man ikke si at demokratiet i Aten var et styre for alle?
Hvordan var livet ulikt for en atensk og en spartansk gutt?
Når kjempet Aten og Sparta på samme side, og når mot hverandre?
Summary
Antikkens Hellas besto av mange bystater. I Aten avgjorde frie voksne menn saker i folkeforsamlingen, men kvinner, slaver og utlendinger fikk ikke stemme. Demokratiet og teateret kommer fra Aten. Sparta var soldatenes by, der guttene ble opplært til soldater og helottene dyrket jorden. Under perserkrigene kjempet byene sammen, og i Peloponneskrigen beseiret Sparta Aten.
Frequently asked questions
Fikk alle atenere stemme?
Nei. Stemmerett hadde frie voksne menn som var atenere. Kvinner, slaver og utlendinger, altså metøker, fikk ikke stemme. Derfor var ikke demokratiet i Aten et styre for alle.
Hva har vi igjen fra Aten i dag?
Ordet og tanken om demokrati kommer fra Aten. Også teater stammer fra antikkens Hellas: i Aten ble skuespill satt opp i Dionysos-teateret. I Aten levde det også filosofer som grunnet over hvordan mennesker burde leve.
Kjempet Aten og Sparta alltid mot hverandre?
Nei. Under perserkrigene kjempet de på samme side, Sparta på land og Aten til sjøs. I Peloponneskrigen i årene 431–404 f.Kr. sto de mot hverandre, og Sparta vant.