
Mayakulturen: pyramider, kalender og skrift
Mayaenes byer, pyramider, hieroglyfer, tall og kalender i bilder og kart. Lysbilder og spørsmål for 4.–6. trinn.
Mayaenes høykultur blomstret i det sørlige Mexico og Mellom-Amerika for over tusen år siden. Mayaene bygde byer og trinnpyramider, og mange av dem står fortsatt. I artikkelen blir vi kjent med tiden fra omtrent 250 til 900 e.Kr., som kalles den klassiske perioden. Den passer til historie på 4.–6. trinn, og hvert steg kan vises for klassen som et lysbilde.
Til slutt kan eleven fortelle hvor og når mayaene levde og hva de brukte pyramidene til. Eleven vet hvordan mayaene skrev og regnet, og kan forklare hvorfor mayaene ikke forsvant. Eleven kan ordene høykultur, bystat, mais, arkeolog, null og kalender.
Viktige begreper
- høykultur
- En høykultur er et samfunn med byer, ordnet styre, mennesker med ulike spesialiserte yrker og som regel skrift. De første høykulturene oppsto for mer enn 5000 år siden i Mesopotamia og Egypt. Ordet betyr ikke at andre kulturer er dårligere.
- bystat
- En bystat er en selvstendig stat som består av en by og landsbygda rundt den. I det antikke Hellas ble en bystat kalt polis, og de mest kjente var Athen og Sparta. Bystater fantes også for eksempel i middelalderens Italia, og Singapore er en i dag.
- mais
En høy plante med gule korn på kolben.- arkeolog
En forsker som graver fram gamle gjenstander og levninger for å finne ut hvordan det var før. Arkeologen graver forsiktig med murskje og pensel og noterer nøyaktig hvor hvert funn lå. Nesten alt vi vet om steinalderen, vet vi takket være arkeologer, fordi skriften ennå ikke fantes.- null
Tallet som betyr ingenting i det hele tatt.- kalender
En oversikt over årets dager, uker og måneder. Der skriver man inn viktige dager.
1. Hva vet du om mayaene?
Hvor bodde mayaene?
Hva brukte mayaene pyramidene til?
Hvordan skrev og regnet mayaene?
Finnes mayaene fortsatt?2. Hvor og når bodde mayaene?
Mayaene bodde i det sørlige Mexico, Guatemala, Belize og vestlige Honduras. Omtrent 250–900 e.Kr. hadde de mange bystater, for eksempel Tikal og Palenque. Hver by ble styrt av sin egen konge. Mayaene har ikke forsvunnet: i dag finnes det millioner av mayaer.

Mayaenes område (grønt). Landnavnene er på engelsk. Markeringene for byene viser omtrent hvor de ligger.. Bilde: Maya region w english names, Nepenthes (englanninkielinen versio: Kaldari), CC BY-SA 3.0, bearbeidet: forminsket 3. Byenes pyramider
I mayaenes byer var det torg og trinnpyramider av stein med et tempel øverst til seremonier. Inskripsjonenes tempel i Palenque ble bygd omkring år 680 som gravtempel for kong Pakal. Arkeologer fant graven inne i pyramiden i 1952. Mayaene dyrket mais, som var den viktigste matplanten deres.

Inskripsjonenes tempel i Palenque i Mexico, fra omkring år 680. Navnet kommer fra de lange hieroglyftekstene inne i templet.. Bilde: Palenque, Temple of the Inscriptions (20498755918), Arian Zwegers, CC BY 2.0, bearbeidet: forminsket 4. Skrift: hieroglyfer og bøker
Mayaene skrev med bildetegn, hieroglyfer, som betyr et ord eller en stavelse. Tekstene ble hugget i stein og malt i bøker. Bare noen få av mayaenes bøker er bevart, og én av dem finnes i biblioteket i Dresden. I dag kan forskerne lese en stor del av tekstene.

Mayahieroglyfer på museet ved Palenque. Hvert tegn er et lite bilde, og tegnene er samlet i blokker.. Bilde: Palenque - Maya-Glyphen 5, Wolfgang Sauber, CC BY-SA 3.0, bearbeidet: forminsket 
En side fra Dresden-kodeksen. På siden er det gudefigurer, hieroglyfer og tall skrevet med prikker og streker. Kodeksen ble laget omkring år 1100. Bildet er en skanning.. Bilde: Dresden Codex 21, Tuntematon mayakirjuri (skannaus: Library of Congress), Public domain, bearbeidet: forminsket og beskåret 5. Tall og kalender
Mayaene regnet med prikker og streker: en prikk er 1, en strek er 5. En strek og to prikker er 5 + 2 = 7, og null ble tegnet som et skjell. Mayaene hadde to kalendere, på 260 og 365 dager, for å planlegge seremonier og dyrking. De løp parallelt: samme kombinasjon kom tilbake først etter 52 år.

Mayatallene 1–19. En prikk (liten oval) er 1 og en strek (langt rektangel) er 5. Tegningen er fra en bok som kom ut i 1899. Tegnet for null er ikke med på bildet.. Bilde: A glimpse of Guatemala - Maya Numerals 1-19, Alfred Percival Maudslay, Public domain, bearbeidet: forminsket 6. Byene blir stille, mayaene blir
Mange byer i sør ble forlatt. Årsaken er ikke helt kjent: tørke og krig regnes som mulige. Mayaene forsvant ikke.

El Castillo, pyramiden i Chichén Itzá på Yucatán i Mexico. Den ble bygd en gang mellom 800 og 1200. Den bratte trappen fører opp til templet.. Bilde: Chichen Itza, El Castillo (14180679857), Arian Zwegers, CC BY 2.0, bearbeidet: forminsket 
Skilt til et venterom på en helsestasjon på Yucatán. Teksten er på spansk (Sala de espera) og på mayaspråk (Kúuchil pa’atajil). Mayaspråk snakkes fortsatt.. Bilde: Sala de espera en maya yucateco, Addicted04, CC BY-SA 4.0, bearbeidet: forminsket - ca. 250–900 e.Kr. Klassiske perioden: bystatene blomstrer
- ca. 800–900 e.Kr. Mange byer i sør forlates
- ca. 900–1200 e.Kr. Chichén Itzá er en stor by
- ca. 1520 Spanjolene kommer til området
- I dag Millioner av mayaer snakker mayaspråk
7. Diskuter to og to
Hva brukte mayaene pyramidene til?
Hvorfor trengte mayaene en kalender?
Hvordan vet vi noe om mayaene, selv om mange bøker er borte?
Hvorfor kan man ikke si at mayaene forsvant?
Sammendrag
Mayaene bodde i det sørlige Mexico, Guatemala, Belize og vestlige Honduras. I den klassiske perioden, omtrent 250–900 e.Kr., hadde de mange bystater som ble styrt av konger. Mayaene bygde trinnpyramider, dyrket mais og skrev med hieroglyfer. De regnet med prikker og streker, brukte null og hadde to kalendere. Mange byer i sør ble forlatt omtrent 800–900 e.Kr., men årsaken er ikke helt kjent. Mayaene forsvant ikke: i dag finnes det millioner av mayaer.
Ofte stilte spørsmål
Tok verden slutt i 2012?
Nei. I mayaenes lange tidsregning tok en stor periode slutt i desember 2012, og en ny begynte med en gang, omtrent som når et år går over i et nytt. Ifølge forskerne forutsier ingen kjent mayatekst verdens undergang.
Hva spiste mayaene?
De viktigste vekstene var mais, bønner og gresskar. Av maisdeig ble det laget brød. Mayaene drakk også en drikk laget av kakao. Kakaotreet vokser i regnskogene i Mellom-Amerika.
Spilte mayaene ball?
Ja. Mayaene spilte med en gummiball på en ballbane. Ballen ble flyttet for eksempel med hoften. Ifølge forskerne hang spillet også sammen med religiøse seremonier.
Relatert innhold
Prøv oppgaver
Har dere gått gjennom dette temaet? Lag en oppgave om det til klassen din.