
Romersk arkitektur: undervisning, lysbilder og spørsmål
Veier, teglstein og betong, buen, Colosseum, kuppelen i Pantheon, kloakken og husene, med Pompeii som eksempel, i bilder for 4.–6. trinn.
Romerne bygde veier, broer, vannledninger og store arenaer. Mange bygninger står fortsatt. Romersk arkitektur passer til historie på 4.–6. trinn, og hvert steg kan vises for klassen som et lysbilde.
Til slutt kan eleven fortelle hvorfor buen var en viktig byggemåte, og hvordan Colosseum og Pantheon ble bygd. Eleven vet også hva slags byer og hus romerne bodde i, og hva vi har arvet etter dem.
Key concepts
- arkitektur
Arkitektur er kunsten å planlegge bygninger og andre konstruksjoner. En arkitekt bestemmer hvordan en bygning ser ut og hvordan den skal brukes.- romersk vei
En rett vei belagt med stein. Romerne bygde over 80 000 kilometer steinlagte veier i riket sitt, slik at soldater og kjøpmenn kunne reise fort. Den eldste og mest kjente er Via Appia, påbegynt i 312 før Kristus.- akvedukt
En kanal som førte vann til en by fra fjell langt borte. Over daler gikk vannet på høye buebroer, som Pont du Gard i Frankrike. Akveduktene brakte vann til Roma for fontener, bad og hjem.- amfiteater
En oval friluftsarena for gladiatorkamper og dyreoppvisninger. Den største er Colosseum i Roma, som sto ferdig i år 80 og hadde plass til rundt 50 000 tilskuere. Amfiteatre ble bygd over hele riket.- kuppel
Et tak formet som en halv ball. Filippo Brunelleschi bygde en enorm kuppel på domkirken i Firenze i 1420–1436 uten støttestillas av tre, noe som ble sett på som et under. Den er fortsatt verdens største kuppel murt av tegl.- forum
Det sentrale torget i en romersk by, omgitt av templer, butikker og offentlige bygninger. Der ble det holdt taler, rettssaker og fester. Forum Romanum i Roma var hjertet i hele riket.- domus
Et hus for en rik romersk familie. I midten lå atriet, der regnvann falt gjennom en åpning i taket ned i et basseng, og ofte en hage omgitt av søyler. Veggene var malt og gulvene dekket av mosaikk.- insula
Et romersk bygård der vanlige folk bodde trangt i leide rom. I første etasje var det butikker, og jo høyere opp man bodde, desto fattigere var man som regel. Husene sto ofte i fare for brann og sammenstyrtning.
Related exercises
There is no exercise for this topic yet
Teacher or creator: make the first exercise with Puro Editor and choose Romerriket as its topic. It will appear here as soon as it is published.
1. Hva bygde romerne?
Hvilke romerske bygninger eller broer har du sett?
Hvorfor står noen av dem fortsatt, selv om de er tusenvis av år gamle?
Hva trenger du når du skal bygge en bro over en elv?
Hvor kommer vannet hjemme hos deg fra?2. Veier, teglstein og betong
Romerne bygde brolagte romerske veier og steinbroer i hele riket. Veggene laget de av betong, og de kledde dem ofte med stein eller teglstein. Betongen var laget av kalk, vulkansk aske og steinbiter. Den ble hard som stein.

En brolagt gate i Pompeii. Tvers over gaten ligger høye overgangsstein.. Photo: Street chaussée Pompeii, Jebulon, CC0, modified: forminsket 
Ruinene av Caracallas termer i Roma. På murens overflate er det teglstein, og inni er det betong.. Photo: 10 2023 - Terme (Baths of) Caracalla, Arte Romana, Viale Guido Baccelli, Rome, Roma, Lazio, 00154, Italy - Photo Paolo Villa - FO232105 - Architettura e mattoni - arco-volta, Paolo Villa, CC BY-SA 4.0, modified: forminsket 
Et hvelv murt av teglstein i ruinene av Caracallas termer. Et hvelv er et tak i form av en bue.. Photo: 10 2023 - Terme (Baths of) Caracalla, Arte Romana, Viale Guido Baccelli, Rome, Roma, Lazio, 00154, Italy - Photo Paolo Villa - FO232097 - Architettura e mattoni - arco-volta, Paolo Villa, CC BY-SA 4.0, modified: forminsket 3. Buen bærer
Buen hjalp romerne med å bygge høye broer og akvedukter. Steinene i en bue presser mot hverandre. Vekten overføres til pilarene. En rett steinbjelke kunne brukket hvis den var lang.

Akvedukten i Segovia i Spania. Den førte vann til byen Segovia. Steinblokkene er stablet uten mørtel, og akvedukten står fortsatt.. Photo: Aqueduct of Segovia 08, Bernard Gagnon, CC BY-SA 3.0, modified: forminsket 4. Colosseum: en stor arena
Colosseum er et ovalt amfiteater i Roma. Det ble ferdig i år 80, og det var plass til anslagsvis 50 000–80 000 tilskuere. Nummererte innganger og ganger ledet alle til sin egen plass. Der så man gladiatorkamper og dyreforestillinger.

Tverrsnittstegning av Colosseum. Den viser benkeradene på tribunen, buene og hvelvene.. Photo: Fig 225 Cross section of Colosseum, Rome, A Rosengarten, Public domain, modified: forminsket 
Romertallet LIII, det vil si 53, over en inngang til Colosseum.. Photo: Colosseum-Entrance LIII, David Castor, CC0, modified: forminsket 
Innsiden av Colosseum sett fra arenanivå. Dagens gulv er nytt, og under det ligger underjordiske ganger fra antikken.. Photo: Colosseum Interior 1 (15005911295), daryl_mitchell from Saskatoon, Saskatchewan, Canada, CC BY-SA 2.0, modified: forminsket 5. Kuppelen i Pantheon
Kuppelen i Pantheon er laget av betong. Den er omtrent 43 meter bred. Kuppelen har firkantede fordypninger, og midt i er det en rund åpning. Bygningen står fortsatt i Roma.

Det indre av Pantheon i et maleri av Giovanni Paolo Panini fra omtrent år 1734. Kuppelen har firkantede fordypninger og en rund åpning i midten.. Photo: Interior of the Pantheon, Rome, Giovanni Paolo Panini, CC0, modified: forminsket 6. Byen og hjemmet
Midt i byen lå forumet, og i badene vasket folk seg og møttes. Kloakken Cloaca Maxima førte avløpsvannet til elven Tiber. De rike bodde i domus-hus med et atrium i midten. Vanlige folk bodde i insula-leiegårder.

Munningen av Cloaca Maxima på et gammelt fotografi. Kloakken renner ut i elven Tiber. Deler av den er fortsatt i bruk.. Photo: Rome Cloaca Maxima - (It.I.A.b.76), Unknown photographer, Public domain, modified: forminsket 
Atriet i Faunens hus i Pompeii. Midt i er det et basseng der regnvannet rant ned. Pompeii ble begravd i aske i år 79, og derfor er husene bevart.. Photo: House of the Faun, the large atrium with cubicula on three sides and a tablinum at the rear, Pompeii (14857299229), Carole Raddato from FRANKFURT, Germany, CC BY-SA 2.0, modified: forminsket 
Teglmuren til en insula-leiegård i Ostia Antica, havnebyen til Roma. I første etasje var det ofte butikker.. Photo: Ostia Antica - R3 I03,1 Insula delle Trifore P1110182, Lalupa, CC BY-SA 4.0, modified: forminsket 7. Snakk sammen to og to
Hvorfor bærer en bue bedre enn en rett steinbjelke?
Hva har vi arvet etter romerne: buer, betong, kloakker, veier?
Hva i nærheten av deg minner om romersk bygging?
Hva forteller husene i Pompeii om hverdagen til romerne?
Summary
Romerne var dyktige byggmestere. De bygde brolagte veier, broer og vannledninger, og brukte teglstein og betong. Buen gjorde det mulig å bygge lange broer, akvedukter og arenaer som Colosseum. Kuppelen i Pantheon er av betong, og den har en rund åpning. I byene fantes forum, bad og kloakk. De rike bodde i domus-hus og vanlige folk i insula-leiegårder. Mange bygninger står fortsatt, og buer, betong og kloakker brukes også i dag.
Frequently asked questions
Fant romerne opp buen?
Nei. Buer ble brukt allerede før romerne, for eksempel i det gamle Mesopotamia. Romerne brukte buen overalt og bygde med den store broer, vannledninger og arenaer.
Hvorfor holder kuppelen i Pantheon fortsatt?
I den øvre delen av kuppelen ble det brukt lettere stein enn i den nedre. Den runde åpningen i midten gjør kuppelen lettere. Bygningen har også hele tiden vært i bruk, så den er blitt vedlikeholdt.
Hva har vi arvet etter de romerske byggerne?
For eksempel buer, betong, vannledninger og kloakker. Mange av dagens veier i Europa følger også gamle romerske ruter.